Sylte en metalloverflate? Den ultimate guiden til metallbevaring

av Joost Nusselder | Oppdatert på:  Juni 13, 2022
Jeg elsker å lage gratis innhold fullt av tips til leserne mine, deg. Jeg godtar ikke betalt sponsing, min mening er min egen, men hvis du synes anbefalingene mine er nyttige og du ender opp med å kjøpe noe du liker gjennom en av linkene mine, kan jeg tjene provisjon uten ekstra kostnad for deg. Les mer

Beising er prosessen med å behandle metall for å fjerne urenheter og forberede overflaten for videre behandling eller belegg. Den vanligste metoden for beising er å bruke en sur løsning for å fjerne urenheter på overflaten.

Det er en flere hundre år gammel praksis som involverer en rekke trinn for å skape en jevn, ren overflate. La oss se på beiseprosessen og hvordan den skiller seg fra andre overflatebehandlingsprosesser.

I dette innlegget dekker vi:

Hvorfor beising av metalloverflater er en vanlig praksis i moderne produksjon

Beising er en metallbehandlingsteknikk som involverer bruk av en sur løsning for å fjerne overflateurenheter fra stål, metallplater og andre metallmaterialer. Prosessen brukes ofte i produksjon av metallprodukter for å skape en jevn og ren overflate som er lettere å jobbe med og gir bedre beskyttelse mot negative endringer knyttet til lagring eller service.

Beiseprosessen

Beiseprosessen består av følgende trinn:

  • Klargjøring av metalloverflaten ved sliping, polering eller finrulling av ark for å fjerne synlige avleiringer eller overflatedefekter.
  • Påføring av beisingsløsningen på metalloverflaten, som vanligvis inneholder en blanding av løselige forbindelser som effektivt angriper og fjerner gjenværende urenheter.
  • La metallet suge i beiseløsningen i en viss tidsperiode, avhengig av typen og arten av metallet som bejdses.
  • Fjerne metallet fra beiseløsningen og vaske det grundig med vann for å fjerne gjenværende syreinnhold.

Sammensetningen av beisingsløsninger

Den nøyaktige sammensetningen av beisingsløsninger varierer avhengig av hvilken type metall som blir syltet og de spesifikke kravene til produksjonsprosessen. Imidlertid inneholder beiseløsninger vanligvis en blanding av syrer, slik som saltsyre eller svovelsyre, og andre forbindelser som støtter beiseprosessen.

De forskjellige typer beising

Det er to hovedtyper av beising som vanligvis brukes i moderne produksjon:

  • Varmbeising, som innebærer å påføre beiseløsningen på metalloverflaten ved høy temperatur for å øke effektiviteten av prosessen.
  • Kaldbeising, som innebærer å påføre beisingsløsningen på metalloverflaten ved romtemperatur, som vanligvis brukes til metallmaterialer av lavere kvalitet eller når bruken av varmbeising er begrenset.

Hvorfor beising er den beste overflatebehandlingen for metaller

Beising har blitt brukt i århundrer som et middel til å forberede metaller for bearbeiding. Tidligere ble det vanligvis gjort ved å påføre syre på overflaten av metallet, som effektivt ville angripe og fjerne kalk eller andre urenheter. I dag er beising en mer moderne prosess som involverer en rekke trinn for å skape en ren, polert overflate som er fri for negativt innhold.

Hva er beising?

Beising er en overflatebehandlingsprosess som innebærer bruk av en syreløsning for å fjerne eventuelle overfladiske urenheter fra metaller. Prosessen brukes ofte i produksjon av stål, der den omtales som "syltet og oljet." Syreløsningen som brukes i beising er typisk en blanding av saltsyre og svovelsyre, avhengig av hvilken type metall som behandles.

Typer metaller som kan syltes

Beising kan brukes på en rekke forskjellige metaller, inkludert:

  • Stål
  • Stryke
  • Kobber
  • Messing
  • Aluminum

Trinn involvert i beisingsprosessen

Beiseprosessen består vanligvis av følgende trinn:

  • Sliping eller polering av metallet for å fjerne eventuelle overflatefeil.
  • Klargjøring av syreløsningen til riktig innhold og temperatur.
  • Påføring av syreløsningen på metalloverflaten i en viss tid.
  • Fjern syreløsningen og skyll metallet med vann.
  • Oppbevar det syltede metallet på et tørt, kjølig sted for å forhindre ytterligere korrosjon.

Hva går ned under beising?

Konsentrasjonen av beiseluten spiller også en rolle i beiseprosessen. Konsentrasjonen av syre- eller baseløsningen kan variere avhengig av typen metall som syltes og urenhetene som må fjernes. Høyere konsentrasjoner av syre- eller baseløsning muliggjør mer effektiv fjerning av urenheter, men kan også resultere i en overflatefinish av lavere kvalitet. Lavere konsentrasjoner av syre- eller baseløsning gir en høyere kvalitet på overflaten, men fjerner kanskje ikke alle urenheter effektivt.

Tidsrammen for beising

Tidsrammen for beising varierer også avhengig av hvilken type metall som blir syltet og urenhetene som må fjernes. Den beste tidsrammen for beising er vanligvis satt av produsenten av syltevæsken og kan variere fra noen få minutter til flere timer. Det er viktig å ikke la metallet ligge for lenge i beisingsluten, da dette kan føre til overbeising og skade på overflaten av metallet.

Støttene som brukes i beising

Under beiseprosessen er metallet vanligvis støttet av spesielle enheter som lar beisevæsken trenge helt inn i overflaten av metallet. Disse støttene kan ha form av ark, ruller eller andre former som er utformet for å tillate beisingsvæsken å effektivt angripe urenhetene på overflaten av metallet.

Slik sylter du en metalloverflate: trinn-for-trinn-veiledningen

Trinn 1: Klargjøring av metalloverflaten

Før beising er det viktig å forberede metalloverflaten. Dette trinnet innebærer å fjerne olje, fett eller smuss fra overflaten ved å bruke et slipende materiale. Det er avgjørende å sikre at overflaten er ren og fri for urenheter som kan forstyrre beiseprosessen.

Trinn 2: Påføring av beiseløsningen

Beiseprosessen innebærer å påføre en sur løsning på metalloverflaten. De mest brukte beisingsløsningene er salt- eller svovelsyre. Syren fjerner oksidlaget og eventuelle urenheter på overflaten av metallet. Beiseløsningen påføres vanligvis ved å dyppe metallet i den sure løsningen eller ved å børste løsningen på overflaten.

Trinn 3: La beiseløsningen virke

Etter påføring av beiseløsningen er det viktig å la den virke i en bestemt periode. Tiden som kreves for beisingsprosessen avhenger av typen metall, tykkelsen på oksidlaget og konsentrasjonen av syreløsningen. Vanligvis tar prosessen alt fra noen få minutter til flere timer.

Trinn 4: Skyll av metalloverflaten

Når beiseprosessen er fullført, må metalloverflaten skylles grundig med vann for å fjerne eventuell gjenværende syreløsning. Dette trinnet er avgjørende siden enhver syre som er igjen på overflaten kan fortsette å angripe metallet og forårsake korrosjon.

Trinn 5: Nøytralisering av syreløsningen

Etter skylling må metalloverflaten nøytraliseres for å forhindre ytterligere kjemiske reaksjoner. Dette trinnet innebærer å påføre en nøytraliserende løsning på metalloverflaten. Den mest brukte nøytraliserende løsningen er en blanding av natron og vann.

Trinn 6: Tørking av metalloverflaten

Det siste trinnet i beiseprosessen er å tørke metalloverflaten. Dette trinnet er avgjørende siden eventuell gjenværende fuktighet kan føre til at metallet korroderer. Metalloverflaten kan tørkes med en ren klut eller ved å la den lufttørke.

Totalt sett er beising en enkel, men effektiv prosess for å fjerne urenheter fra en metalloverflate. Det gir en rekke fordeler, inkludert å skape en jevn og ren overflate, fjerne kalk og oksidinnhold og forbedre den generelle kvaliteten på metallet. Mens det finnes alternative metoder for rengjøring metalloverflater er beising den mest brukte og gir best resultat.

Når beising går galt: De negative effektene av overbeising av metalloverflater

Beising er et avgjørende skritt i produksjonen av rene og polerte metalloverflater. Det innebærer å påføre en syreblanding på metalloverflaten for å fjerne eventuelle løselige komponenter og urenheter. Men hvis metallet syltes for lenge, kan det ha negative effekter på sluttproduktet.

Hvordan unngå overbeising

For å unngå overbeising er det viktig å følge riktig beiseprosess og ikke la metallet ligge i beiseløsningen lenger enn nødvendig. Noen tips for å unngå overbeising inkluderer:

  • Bruk av riktig beiseløsning: Ulike typer metall krever forskjellige beiseløsninger. Sørg for å bruke riktig løsning for metallet du jobber med.
  • Overvåking av beisingsprosessen: Hold øye med metallet mens det syltes for å sikre at det ikke er i løsningen lenger enn nødvendig.
  • Bruk av riktig blanding av ingredienser: Sørg for å bruke riktig blanding av ingredienser i syltingsløsningen for å unngå overbeising.
  • Forberede metallet riktig: Sørg for å forberede metalloverflaten ordentlig før beising for å sikre at syreblandingen påføres jevnt og fullstendig.
  • Fjerne metallet fra beiseløsningen til rett tid: Ikke la metallet ligge i beiseløsningen lenger enn nødvendig.

Hvorfor beising er den beste overflatebehandlingen for metallproduktene dine

Beising er en prosess som involverer bruk av syre for å fjerne urenheter fra metalloverflater. Denne prosessen gir en rekke fordeler, inkludert forbedret holdbarhet og ytelse av metallet. Beiseprosessen fjerner urenheter som f.eks rust, avleiring og andre forurensninger som kan føre til at metallet brytes ned over tid. Den resulterende rene og glatte overflaten produsert ved beising betyr at metallet er bedre i stand til å utføre sin tiltenkte funksjon.

Enkel å kontrollere og egnet for forskjellige materialer

Beising er en enkel og lettkontrollert prosess som egner seg for bruk med et bredt spekter av materialer. Beiseprosessen kan brukes til å fjerne urenheter fra stål, kobber, edle metaller og aluminiumslegeringer. Beiseprosessen er også ideell for å lage en jevn overflate på slipende materialer som det ville være vanskelig å jobbe med ved bruk av andre metoder.

Tilbyr en unik følelse og utseende

Beiseprosessen gir metallet en unik følelse og utseende som ikke finnes med andre overflatebehandlinger. Den resulterende overflaten har vanligvis lavt karboninnhold, noe som betyr at det er mindre sannsynlig at den oksiderer eller korroderer over tid. Beiseprosessen fjerner også eventuelle tidligere overflatebelegg, noe som gjør det lettere å forberede metallet for etterfølgende behandlinger.

Fjerner urenheter og forurensninger

Beiseprosessen fjerner urenheter og forurensninger fra metalloverflaten, inkludert rust, avleiringer og andre forbindelser. Beisevæsken som brukes i prosessen inneholder typisk saltsyre eller svovelsyre, som reagerer med urenhetene for å lage et lag med oksid som lett kan fjernes. Det overflødige syre- og oksidlaget vaskes deretter bort med vann, og etterlater en ren og glatt overflate.

Beskytter mot korrosjon

Beising er en standard praksis i produksjon og brukes ofte for å beskytte mot korrosjon. Beiseprosessen fjerner urenheter som kan forårsake korrosjon, noe som gjør metallet mer holdbart og langvarig. Mange bedrifter foretrekker beising som overflatebehandling av metallprodukter fordi det gir sterk beskyttelse mot korrosjon.

Alternativ til slipende overflatebehandlinger

Beising er et alternativ til slipende overflatebehandlinger som kan skade metallet fysisk. Beiseprosessen er ikke-slipende og krever ingen fysisk kontakt med metallet. Dette betyr at den resulterende overflaten er jevnere og mindre sannsynlig å skade andre materialer den kommer i kontakt med.

Fjerner beising virkelig rust fra metalloverflater?

Beising er et viktig skritt for å forberede metalloverflater for videre arbeid. Den hjelper til med å fjerne rust eller skjell som kan ha dannet seg på overflaten, og skaper en ren og konsistent overflate som er egnet for videre bearbeiding. Avhengig av metalltype og tykkelsen på oksidlagene kan beising utføres ved bruk av forskjellige typer syreløsninger, som saltsyre eller fosforsyre.

Viktigheten av riktig beising

Selv om beising kan være en effektiv måte å fjerne rust fra metalloverflater, er det viktig å utføre prosessen riktig for å unngå negative effekter. Hvis beiseløsningen er for sterk eller påføres for lenge, kan den løse opp ikke bare rusten, men også det underliggende metallet, noe som resulterer i et tynnere og svakere produkt. På den annen side, hvis beiseløsningen er for svak eller ikke påføres lenge nok, kan det hende at den ikke fjerner all rust, noe som resulterer i en overflate som ikke er egnet for videre arbeid.

Sluttresultatet: En ren og konsistent metalloverflate

Når beisingen utføres riktig, kan det bidra til å skape en ren og konsistent metalloverflate som egner seg for videre arbeid. Den resulterende overflaten er fri for rust og skjell, og har en fin, polert finish som støtter arbeid av høy kvalitet. Dette sluttresultatet blir ofte referert til som en syltet overflate, og er mye brukt i metallbearbeidingsindustrien.

Begrensninger og miljøpåvirkning av beising av metalloverflater

Beising er en prosess som krever bruk av syre, vanligvis saltsyre eller svovelsyre, for å fjerne urenheter fra metalloverflater. Selv om det er effektivt for å fjerne flekker, rust og avleiringer, er det også en ganske grov og etsende metode som kan forårsake skade på visse metallegeringer. Den sure løsningen reagerer med de metalliske egenskapene til materialet, og forårsaker hydrogensprøhet og andre problemer som kan påvirke kvaliteten på sluttproduktet.

Vanskeligheten med å håndtere og kontrollere beisingsprosesser

Beising er en prosess som krever høy grad av kontroll for å sikre at ønsket profil oppnås. Dette inkluderer å kontrollere konsentrasjonen av syreløsningen, temperaturene som prosessen utføres ved, og hvor lenge metalldelene holdes i sylteagurken. Det resulterende avfallet, som består av avlut, slam og sure salter, er klassifisert som farlig og må deponeres på et deponi eller behandles gjennom en nøytraliseringsprosess.

Gjeldende begrensninger ved beising

Beising er ikke aktuelt for alle typer metallegeringer. Det er for etsende for noen metaller, inkludert aluminium og kobber, og kan forårsake skade på egenskapene deres. I tillegg kan beising forårsake reaktivitetsproblemer med noen legeringer, noe som resulterer i hydrogensprøhet og andre problemer som kan påvirke kvaliteten på sluttproduktet. Begrensningene ved beising gjør det til en mindre ønskelig metode for rengjøring av metalloverflater, og alternative metoder utvikles for å gi en jevnere og renere finish.

Kjemien bak beisingsløsningen

Syren i beiseløsningen reagerer med metalloverflaten, løser opp urenhetene og skaper en jevn, ren overflate. Syren fjerner også et tynt lag av metall fra overflaten, noe som bidrar til å skape en jevn tykkelse over hele stykket. Mengden metall som fjernes avhenger av typen syre som brukes, tykkelsen på metallet og hvor lenge metallet er syltet.

Viktigheten av syreinnhold

Syreinnholdet i beiseløsningen er viktig fordi det bestemmer hvor sterk løsningen er og hvor raskt den vil løse opp urenhetene. Et sterkere syreinnhold vil løse opp urenheter raskere, men det kan også skade metallet hvis det blir liggende i løsningen for lenge. Et svakere syreinnhold vil ta lengre tid å løse opp urenheter, men det er mindre sannsynlig at det forårsaker skade på metallet.

Alternative metoder til beising

Selv om beising er standardpraksis for å klargjøre metalloverflater for produksjon, er det mange alternative metoder som bedrifter kanskje foretrekker avhengig av de spesielle materialene og delene som brukes. Disse metodene inkluderer polering, sliping og økning av tykkelsen på metallet for å skape en jevn overflate. Imidlertid er beising fortsatt den mest brukte metoden på grunn av dens utmerkede resultater og konsistente resultater.

Lagring og håndtering av beiseløsning

Beiseløsningen må lagres på et kjølig, tørt sted og håndteres med forsiktighet på grunn av dens svært etsende natur. Den bør oppbevares i mindre beholdere for å forhindre forurensning og bør holdes unna sensitive materialer. Løsningen bør også tilberedes og brukes i et godt ventilert område for å forhindre innånding av røyk.

Utforsker alternativer til beising for rengjøring og forbedring av metalloverflater

Selv om beising er en mye brukt metode for rengjøring og forbedring av overflaten på metalldeler, er det ikke det eneste tilgjengelige alternativet. De siste årene har det dukket opp en rekke alternative metoder som gir en rekke fordeler sammenlignet med tradisjonell beising. I denne delen vil vi utforske noen av de mest populære alternativene til sylting, deres bruk, fordeler og ulemper.

Hydrorensing

Hydrocleaning er en mekanisk metode for å fjerne olje, rust og andre forurensninger fra metalloverflater. Den er avhengig av høytrykksvannstråler for å blåse bort urenhetene, og etterlater en jevn og ren overflate. Hydrocleaning anses generelt som et miljøvennlig alternativ til beising, siden det ikke er avhengig av kjemiske reaksjoner for å rense materialet. Noen av de viktigste fordelene med vannrensing inkluderer:

  • Ikke behov for syre eller andre kjemikalier
  • Kan brukes på en lang rekke materialer og legeringer
  • Etterlater et mikroskopisk presist lag på overflaten, og forbedrer korrosjonsbestandigheten
  • Kan brukes til å rense og forbedre spesiallegeringer som er vanskelige å sylte

Imidlertid er hydrorensing kanskje ikke det beste alternativet for alle bruksområder. Det kan være dyrt sammenlignet med beising, og det er kanskje ikke like effektivt til å fjerne visse typer forurensninger.

Laserrengjøring

Laserrengjøring er en relativt ny metode for rengjøring av metalloverflater som bruker en kraftig laser for å fjerne rust, olje og andre urenheter. Laseren er i stand til å målrette nøyaktig de forurensede områdene, og etterlater en jevn og ren overflate. Laserrengjøring anses generelt som en mer presis og effektiv metode enn beising, da den kan brukes til å fjerne forurensninger fra vanskelig tilgjengelige områder. Noen av de viktigste fordelene med laserrengjøring inkluderer:

  • Ikke behov for kjemikalier eller mekanisk rengjøring
  • Kan brukes på en lang rekke materialer og legeringer
  • Etterlater et mikroskopisk presist lag på overflaten, og forbedrer korrosjonsbestandigheten
  • Kan brukes til å rense og forbedre spesiallegeringer som er vanskelige å sylte

Laserrengjøring kan imidlertid være dyrt sammenlignet med beising, og det er kanskje ikke det beste alternativet for store deler eller høyvolumsproduksjon.

Elektropolering

Elektropolering er en kjemisk metode for å forbedre overflatefinishen til metalldeler. Den er avhengig av en elektrokjemisk reaksjon for å fjerne et tynt lag med materiale fra overflaten, og etterlater en jevn og skinnende finish. Elektropolering anses generelt som en mer presis og effektiv metode enn beising, da den kan brukes til å forbedre overflatefinishen til komplekse deler. Noen av de viktigste fordelene med elektropolering inkluderer:

  • Ingen behov for mekanisk rengjøring
  • Kan brukes på en lang rekke materialer og legeringer
  • Etterlater et mikroskopisk presist lag på overflaten, og forbedrer korrosjonsbestandigheten
  • Kan brukes til å forbedre overflatefinishen til spesiallegeringer som er vanskelige å sylte

Imidlertid kan elektropolering være dyrt sammenlignet med beising, og det er kanskje ikke det beste alternativet for store deler eller høyvolumproduksjon.

Belegg og barrieremetoder

Belegg- og barrieremetoder innebærer å påføre en beskyttende film eller belegg på overflaten av metallet for å forhindre rust og andre former for korrosjon. Disse metodene anses generelt som mindre effektive enn beising eller andre rengjøringsmetoder, da de ikke fjerner forurensninger fra overflaten. Imidlertid kan de være nyttige i visse applikasjoner der målet er å gi et beskyttende lag i stedet for å rense overflaten. Noen av de vanligste belegg- og barrieremetodene inkluderer:

  • Påføring av et olje- eller fettbelegg på overflaten
  • Påføring av et kjemisk belegg som reagerer med overflaten for å gi et beskyttende lag
  • Påføring av en fysisk barriere, for eksempel en plastfilm, på overflaten

Selv om belegg- og barrieremetoder generelt er mindre effektive enn beising eller andre rengjøringsmetoder, kan de være nyttige i visse applikasjoner der målet er å gi et beskyttende lag i stedet for å rengjøre overflaten.

Sylting vs passivering: Hva er forskjellen?

Beising er en mye brukt metode for å behandle stål og andre metaller for å fjerne kalk, rust og andre urenheter fra overflaten. Prosessen innebærer å påføre en sur løsning på metallet, som løser opp oksidlaget og andre forurensninger som er tilstede på overflaten. I motsetning til passivering, skaper beising en større endring av metallet, noe som påvirker strukturen og utseendet betydelig.

Her er noen viktige punkter å merke seg om sylting:

  • Beiseprosessen brukes hovedsakelig til å rense og klargjøre metalloverflater for videre behandling eller etterbehandling.
  • Syren som brukes i beising kan variere avhengig av type metall og ønsket resultat, men det er vanligvis en sterk løsning av saltsyre eller svovelsyre.
  • Beising kan utføres med enten en varm eller kald prosess, avhengig av materialet og korrosjonsnivået.
  • Hvor lang tid metallet blir liggende i beiseløsningen varierer avhengig av metalltype og graden av korrosjon som er tilstede.
  • Beising kan påvirke fargen og utseendet til visse deler, for eksempel krom, og kan også påvirke funksjonen til enkelte komponenter hvis den ikke utføres riktig.
  • Beising er ikke en enkel prosess og krever at riktige sikkerhetstiltak følges for å sikre sikkerheten til personer som utfører behandlingen.

Passivasjon: Det enkle og naturlige alternativet

Passivering, derimot, er en mer avansert teknikk som er allment anerkjent som mindre aggressiv enn sylting. Den bruker enten salpetersyre eller sitronsyre for å lage et tynt oksidlag på overflaten av metallet, som beskytter det mot ytterligere korrosjon. I motsetning til beising går passivering vanligvis ikke under overflaten av metallet og endrer ikke egenskapene til metallet.

Her er noen viktige punkter å merke seg om passivering:

  • Passivering brukes hovedsakelig for å beskytte rustfritt stål og andre metaller mot korrosjon og andre former for skader.
  • Prosessen innebærer rengjøring av metalloverflaten for å fjerne eventuelle forurensninger, etterfulgt av påføring av en syreløsning for å lage et passivt oksidlag.
  • Passivering er en naturlig prosess som oppstår når visse metaller utsettes for luft eller vann, men det kan også oppnås gjennom riktig behandling.
  • Passivering er en allment anerkjent metode for å beskytte metalloverflater og brukes ofte i romfarts-, medisinsk- og næringsmiddelindustrien.
  • Syretypen som brukes ved passivering varierer avhengig av metalltype og ønsket resultat, men det er vanligvis en svak løsning av salpetersyre eller sitronsyre.

De viktigste forskjellene mellom beising og passivering

Her er noen av hovedforskjellene mellom beising og passivering:

  • Beising er en mer aggressiv metode for behandling av metalloverflater, mens passivering er en mer naturlig og skånsom prosess.
  • Beising skaper en større endring av metallet, og påvirker dets struktur og utseende betydelig, mens passivering ikke endrer egenskapene til metallet.
  • Beising brukes hovedsakelig for å rense og klargjøre metalloverflater for videre behandling eller etterbehandling, mens passivering hovedsakelig brukes for å beskytte metalloverflater mot korrosjon og andre former for skader.
  • Syren som brukes i beising er typisk en sterk løsning av saltsyre eller svovelsyre, mens syren som brukes i passivering typisk er en svak løsning av salpetersyre eller sitronsyre.
  • Beising kan påvirke fargen og utseendet til visse deler, for eksempel krom, mens passivering ikke påvirker utseendet til metallet nevneverdig.
  • Beising krever at riktige sikkerhetstiltak følges for å sikre sikkerheten til personer som utfører behandlingen, mens passivering er en enklere og sikrere prosess totalt sett.

konklusjonen

Så beising er en overflatebehandlingsprosess som brukes til å fjerne urenheter fra overflaten av et metall. Det er en vanlig praksis i moderne produksjon og innebærer bruk av en sur løsning for å fjerne urenheter på overflaten. Du kan sylte omtrent hvilket som helst metall, men det er best å sylte stål, fordi det er det vanligste metallet som brukes i produksjonen. Så, nå vet du hvordan du sylter en metalloverflate, så fortsett og sylt bort!

Jeg er Joost Nusselder, grunnleggeren av Tools Doctor, innholdsmarkedsfører og pappa. Jeg elsker å prøve ut nytt utstyr, og sammen med teamet mitt har jeg laget dybdebloggartikler siden 2016 for å hjelpe lojale lesere med verktøy og håndverkstips.